Finnes det en Norden utenfor Norden? En Erasmus+-uke i Berlin
Katharina Pohl
Som individuelle aktører er de nordeuropeiske landene vel representert i Berlin: Det finnes en svensk restaurant og en finsk bar og både norske og danske eiendomsselskaper (som kanskje er litt mindre populære hos lokalbefolkningen). Men hvordan ser det ut med Norden – har den en plass i Tysklands hovedstad? Svaret er definitivt ja og i dette blogginnlegget vil jeg gjerne presentere to eksempler som viser både et inside og et outside-perspektiv på Norden i Berlin. Jeg fikk oppdage det nordiske i Berlin takk være Erasmus+-mobiliteten som ga meg mulighet til å besøke kollegaene ved Nordeuropa-Institut ved Humboldt-Universität zu Berlin.
Nordeuropa-Institut: et flerfaglig perspektiv på Norden
Jeg starter med outside-perspektivet – og med outside mener jeg i denne konteksten noe som ikke kommer fra Norden men ser på den fra utsiden. Nordeuropa-Insitutet (NI) ble grunnlagt i 1994 når Skandinavisitik-institusjonene ved Freie Universität (Vest-Berlin) og Humboldt-Universität (Øst-Berlin) fusjonerte. Selv studerte jeg vid NI 2005-2008 og har senere alltid fulgt med utviklingene ved instituttet som jeg fortsatt ser som mitt akademiske hjem. I dag består instituttet av fire fagdeler med fire egne professorer: litteraturvitenskap, kulturvitenskap, middelalderstudier og språkvitenskap. I tillegg har lektorene for dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk ansvaret for studentenes språkutdannelse. Sist, men ikke minst forsker og underviser en norskfinansiert gjesteprofessor vid NI.
Fika-listen på bildet viser godt hvilken tanke som står bakom NI: Alle land og språk har sin separate plass, men bare sammen blir de en helhet (i tillegg finnes det et veldig tysk element som organiserer samspillet). Av dette følger at studentenes utdannelse balanserer faglig og språklig bredde og spesialisering. Samtidig spiller det internasjonale elementet en viktig rolle: I min uke ved NI fikk jeg dele gjesteforskerrommet med en kollega fra Reykjavik. Og det nordiske? Det ses kanskje mer som en slags «meta-fortelling» som akkurat som nasjonale narrativ utsettes for en inngående refleksjon: Hva betyr Norden i ulike kontekster? Hvordan brukes konseptet både i Norden og utenfor?
Den fellesnordiske ambassadekompleksen i Berlin: «Hver for sig og alligevel sammen.»
Inside-perspektivet i dette bidrag er det fellesnordiske ambassade-komplekset som viser hvordan Norden i Berlin ser på seg selv. Sitatet ovenfor kommer fra Dronning Margarethe. Det hun henviser til på ambassadenes åpningsseremoni i 1999 gjenspeiles i kompleksets arkitektur: Alle nordiske land har sin egen bygning, men de er alle del av det samme anlegget som presenterer seg på utsiden som en stengt, men allikevel inviterende enhet. Bygningene er forbundet gjennom et kopperband som symboliserer landenes kulturelle felleskap. Mot veien utenfor ambassadene vokser det en liten samling bjørker som ytterlige leker med det nordiske imaget. Alt i alt betones det som er felles for de nordiske landenes natur – sten, tre og vann. I tillegg til ambassadene finnes det en til bygning – Felleshuset – som gir muligheter for utstillinger og evenement. For meg vekker navnet Felleshus assosiasjoner med en delt nordisk eller norrøn fortid og dette forankrer felleskapet også historisk. Ikke overraskende eksisterer koplinger mellom de to fallstudiene mine: NI og ambassadene samarbeider regelmessig. Når jeg for eksempel fikk min eksamen fra NI 2008, ble vi invitert til Felleshuset for å holde dimisjonen der.
For meg var det spennende å bevisst oppsøke det som viste seg å være «nordiske øyer» i Berlin – altså steder som oppstår når man tenker landene i Nord-Europa som en helhet. Konseptet Norden viser at en helhet av noe kan samtidig være større og mindre enn summen av enkeltdelene når den baserer seg på element som samtidig overskrider det nasjonale (for eksempel naturen) og redusere det til visse aspekter (nettopp sten, tre og vann). Samtidig kan man fundere på om denne forestillingen om en felles natur senere ble overført til tanker om en felles kultur og verdier. Dette forklarer kanskje hvorfor Norden er så tiltalende, ettersom dens lek med stereotypier skaper en spesiell form av tilhørighet.
Bilder: Katharina Pohl