Kvensk er kult! Om flerspråklighet i Nord-Norge – sett med finske øyne
Katharina Pohl, Henrik Hurme, Anne-Maria Kuosa, Camilla Wide*
Høstens «På tal om Norden»-forelesningsserie ble innledet av Leena Maria Heikkola, professor i finsk og kvensk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Foredraget som Leena Maria til tilhørernes store glede holdt på norsk, ga et fasinerende innblikk i hvor mangefasettert det lingvistiske landskapet i Nord-Norge egentlig er. Ikke bare at det finnes et stort antall ulike norske dialekter og at for eksempel Tromsø er hjemmet til mennesker med 138 ulike nasjonaliteter som alle taler sine respektive språk – det finnes også to språk som enten har status som minoritetsspråk eller som urfolksspråk.
Først til urfolksspråket, altså samisk: Leena Maria viste med hjelp av ulike lydinnspillinger at samisk faktisk ikke er ett språk, men at det hovedsakelig finnes tre ulike og ikke fullstendig gjensidig forståelige samiske språk som i dag fortsatt er i bruk i Norge: nordsamisk, lulesamisk sørsamisk. Nordsamisk er størst når det gjelder antall talere og det er derfor det samiske språket som oftest snakkes i nyhetssendinger på TV. Både lulesamisk og sørsamisk har forholdsvis få talere, men forskjellige revitaliseringsforsøk pågår for å øke antallet.
Ettersom Leena Marias forskningsområde (blant annet i forskningsprosjektet «NAMED – National minorities in education» eller i prosjektet «Kvenitet – uttale av kvensk og kvensk (språk)identitet») omfatter heller minoritetsspråket kvensk som for mange er ennå mer ukjent enn samisk, fokuserte hun i foredraget mest på å gi et overblikk over hvordan språket ble til og utviklet seg, hvem som prater kvensk, og hvilken status språket har nå for tiden. Hun fortalte at kvensk utviklet seg særlig som et resultat av arbeidsmigrasjon fra Finland til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet. Det stammer fra nordfinske dialekter som menneskene tok med seg til for det meste Troms og Finnmark og som senere ble påvirket av både norsk og samisk. Språket er beslektet med meänkieli som snakkes i Nord-Sverige. Kvensk er gjensidig forståelig med finsk, men kvenske talere kan ha det vanskelig med moderne uttrykk og ord i finsk. I dag prater omtrent 2000 (mest eldre) personer kvensk som blir inndelt i vestlige og østlige dialekter med forskjellige underkategorier. Alt i alt har ca. 10000 mennesker kvensk bakgrunn. Det lave antallet talere er framfor alt et resultat av fornorskningspolitikken som primært ble gjennomført i skolene og som førte til at kvenske (så som samiske) familier blant annet ga opp språket sitt og byttet til norsk. Dette hadde ikke bare konsekvenser for språkets spredning, men også for menneskenes identitet og følelse av tilhørighet ettersom den er tett knyttet til et felles språk.
Situasjonen i dag kan til tross for denne mørke fortiden karakteriseres som forsiktig håpefull: Selv om kvensk fortsatt har status som truet språk, virker det som interessen for det er på vei opp. Dette står blant annet i sammenheng med sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid som resulterte i en omfattende rapport i 2023 og som bidro til at man også fra statlig side begynte å satse på å revitalisere kvensk for å bekjempe usynligheten som minoriteten fikk lide av. Arbeidet for å standardisere kvensk ledes av Kvensk Institutt som ble grunnlagt allerede i 2005. Skolen som lenge har bidratt til undertrykkelsen av minoriteter er nå en viktig drivkraft for å både fremme språkopplæringen, men også for å spre kunnskap om kvensk kultur til hele Norge. Kvensk undervises nå som andrespråk i barnehage, grunnskole og i videregående opplæring. Dette gjelder dog for det meste Nord-Norge. På universitetsnivå finnes det siden 2006 mulighet til å studere kvensk på UiT. Leena Maria kunne faktisk fortelle at antall studentene har gått kraftig opp siden programmet ble startet.
Og denne suksesshistorien leder oss tilbake til bloggens tittel «Kvensk er kult»: Foredragets tilhørere lurte nemlig på hvorfor kvensk nå for tiden begeistrer så mange (også unge) mennesker. Leena Marias svar henviste til et behov for å lære å kjenne sine røtter også gjennom språket. For mange har kvensk kultur (i form av for eksempel badstue som ikke er særlig forankret i norsk kultur) vært en del av hverdagen, men språket fordyper denne koblingen. Leena Maria funderte også på om dette behovet kan også med å gjøre at å være kvensk kan kjennes litt mer spesielt enn «bare» å være norsk. Hun henviste dessuten til at det kvenske miljøet er i allmennhet veldig inkluderende og at dette også kan være et viktig argument.
Til slutt passet Leena Maria på å ønske alle tilhørere hjertelig velkommen til Tromsø (eller Tromssa som det heter på kvensk) – dette har spesiell betydning ettersom mennesker med finske språkkunnskaper kan være viktige støttespillere i revitaliseringsarbeidet fordi det er lettere for dem å lære seg kvensk. I tillegg er 2026 jubileumsåret for kvenskundervisning på UiT og universitetet arrangerer et heldagsseminar som er åpen for alle interesserte.
Påmelding til jubileumsseminaret
* Vi vil gjerne takke studentene i kurset «Norska i grannspråksperspektiv» som kom med mange gode idéer om hva som kunne tas opp i bloggen.